Underlag er alt pasienten ligger og sitter på. Riktig underlag forebygger trykkskade og har betydelig innvirkning i bedring av en eventuell skade. Feil underlag kan påføre trykkskader.
Områder som har en trykkskade må avlastes for å unngå videre trykk og gi mulighet for tilheling. Bruk av riktig underlag vil avlaste trykkpunkt og føre til at pasienten kan ligge lengre og tryggere i en stilling.
For å bevare et godt mikroklima i huden og for at underlaget skal fungere best mulig må kladder og unødvendige materialer unngås mellom hud og underlag.
Pass på at det ikke er ujevnheter fra klær eller sengetøy under pasienten.
Vær oppmerksom på at at når et område avlastes, kan dette medføre økt trykk andre steder.
Madrassen som velges må være tilpasset pasientens sårgrad, vekt og lengde. Trykkavlastende madrasser kan være laget av skum, gelemasse, luftbase, eller en kombinasjon av disse.
Statiske trykkavlastende madrasser har et statisk trykk som ikke endrer seg. Der er stor forskjell i kvalitet og tykkelse på disse madrassene. Madrasser med skåret overflate fordeler trykk bedre enn madrasser med hel overfalte. Madrasser med luftbase har ofte et statisk lavtrykk som egner seg godt til pasienter med smerter og ustabile brudd. En madrass av skum har levetid på maks 5 år. En god statisk madrass vil kunne forebygge trykkskader opp til og med grad 2.
kilde: Invacare
kilde: Etac
Dynamiske madrasser er luftfylt madrass med celler som veksler luftmengde i intervaller, som regel hvert 10 minutt. Madrassene har ofte både statisk funksjon og lavtrykksfunsjon. Når vekseltrykk brukes kan pasienten ofte ligge lengre i en stilling. Statisk funksjon brukes ved stell og mobilisering. Dermed skapes en fast understøttelsesflate under pasienten som fører til mindre friksjon ved bevegelse. Madrassen har en transportfunksjon som må settes i gang før sengen flyttes, dermed holdes luften i madrassen. Kravet er at luften skal holde minimum 12 timer. En god dynamisk madrass kan forebygge trykkskader til og med grad 4.
kilde: Puls
Puter som er laget av skum, gelemasse eller luft, eller en kombinasjon av disse. Puter med base av luft forebygger og gir mest optimal avlastning av området. Noen puter må tilpasses individuelt, andre puter er standard tilpasset setet. Det er ofte nødvending å tilpasse pute til den enkelte pasienten. Ved luftbase bør luftmengde sjekkes en gang i uken.
Trykkavlastende puter kan søkes på som hastesak fra Nav og utleveres til pasienten på avdelingen.
– Underlag må tilpasses pasientens tilstand, sårgrad og evne til mobilitet. En standard sykehusmadrass er ikke egnet til forebygging av trykkskader.
– Dersom pasienten bruker trykkavlastende underlag fra tidligere, må det sjekkes hvilken type og skaffes lignende underlag.
– Underlag har forskjellig vektgrense, levetid, spenst og kvalitet. Det underlaget som velges må brukes på riktig måte.
– Sjekk kvalitet på statisk underlag ved bruk av madrasstest.
– Erfaringsmessig anbefales ikke bruk av tempurmadrasser som trykkavlastende underlag. Tempurmadrass avlaster trykk i noe grad, men fordeler ikke trykk. Pasienten synker ned i matrialet og får dermed vansker med å endre stilling. Tempurmaterialet krever varme for å bli mykt og stjeler kroppsvarme fra pasienten, noe som påvirker blodsirkulasjon og øker risiko.
– Studier har vist at naturlig saueskinn kan bidra til å forebygge trykkskader, men hygieniske forhold (rengjøring) gjør at dette ikke anbefales brukt på sykehus.
– Det må foreligge informasjon om rengjøring og vedlikehold av underlaget.
– Madrassen må for øvrig være enkel å bruke, og det kan være nødvendig med opplæring for å sikre forsvarlig bruk av enkelte madrasser, ikke minst aktive, høyteknologiske madrasser.
– Avdelingene må selv kjøpe inn spesialmadrasser og trykkavlastende sitteputer.
